System med fast kvantum (Fqs)
Hva er et system med fast kvantum?
Et system med fast kvantum (FQS) er en metode for lagerpåfylling der en forhåndsbestemt mengde av en vare bestilles når lagerposisjonen når eller faller under et angitt bestillingspunkt. Det brukes innen lagerstyring, lagerdrift, detaljhandel og planlegging av forsyningskjeder for å avgjøre når lageret skal fylles på og hvor mye som skal bestilles. Bestillingsmengden forblir fast under gjeldende policy, mens tiden mellom bestillingene varierer med etterspørselen.
Metoden kalles også et system med fast bestillingskvantum. I sin standardform med kontinuerlig gjennomgang representeres den vanligvis som en (Q, r)-policy, der Q er påfyllingsmengden og r er bestillingspunktet. Her beskriver «fast» mengden som bestilles, ikke en fast leveringsplan eller en permanent uforanderlig innkjøpsbeslutning.
Slik fungerer systemet
Et system med fast kvantum skiller mellom to lagerbeslutninger: utløseren for påfylling og påfyllingsmengden. Bestillingspunktet avgjør når en bestilling er nødvendig. Det faste kvantumet avgjør størrelsen på bestillingen.
- Etabler lagerregistreringen. Identifiser lagerføringsenheten, lagerlokasjonen, tilgjengelig lagerbeholdning, utestående påfyllinger og udekket etterspørsel.
- Fastsett bestillingspunktet. Beregn etterspørselen i påfyllingens leveringstid og avgjør om sikkerhetslager er nødvendig.
- Fastsett bestillingsmengden. Velg et påfyllingsparti basert på relevante kostnader, etterspørsel, lagring og leverandørbegrensninger.
- Overvåk lagerposisjonen. Oppdater registreringen når etterspørsel, mottak, innkjøpsordrer, kanselleringer og lagerjusteringer oppstår.
- Utløs påfylling. Når lagerposisjonen når eller faller under bestillingspunktet, frigjøres den foreskrevne bestillingen i samsvar med virksomhetens godkjenningsregler.
- Motta og avstemme lageret. Registrer den faktiske mottatte mengden, undersøk avvik og gjør brukbar lagerbeholdning tilgjengelig for ordreoppfyllelse.
Kontinuerlig gjennomgang krever ikke nødvendigvis at en person følger lageret hele tiden. Lagerprogramvare kan evaluere påfyllingsregelen etter registrerte transaksjoner. Regelens effektivitet avhenger imidlertid av at transaksjonene er nøyaktige og registreres i tide.
Lagerposisjon versus lagerbeholdning
Utløseren for påfylling bruker normalt lagerposisjon, ikke bare fysisk lagerbeholdning. Et grunnleggende uttrykk er:
Lagerposisjon = lagerbeholdning + beholdning under bestilling − restordrer.
Dette skillet hindrer at en utestående innkjøpsordre ignoreres når man avgjør om det er behov for mer lager. En vare kan ha lite fysisk tilgjengelig lager, men allerede ha tilstrekkelig påfylling på vei.
Operative systemer kan også ta hensyn til kundeallokeringer, reservert lager, inspeksjonshold eller andre tilgjengelighetsbegrensninger. Disse definisjonene må være konsistente: Etterspørsel som allerede er trukket fra i ett felt, skal ikke trekkes fra på nytt i et annet. Skadet eller utilgjengelig lager skal ikke behandles som brukbar forsyning uten en passende justering.
Bestillingspunkt, sikkerhetslager og bestillingsmengde
| Element | Betydning | Operativt formål |
|---|---|---|
| Bestillingspunkt | Grensen for lagerposisjonen som utløser påfylling. | Gir tid til at erstatningslager kan ankomme før etterspørselen tømmer den brukbare lagerbeholdningen. |
| Bestillingsmengde | Det forhåndsbestemte antallet enheter som bestilles ved hver påfylling. | Definerer påfyllingspartiet og påvirker bestillingsfrekvensen og gjennomsnittlig lagerbeholdning. |
| Leveringstid | Tiden fra en påfyllingsordre frigis til det mottatte lageret er tilgjengelig. | Bestemmer hvilken etterspørselsperiode bestillingspunktet må dekke. |
| Sikkerhetslager | Lager som holdes for å beskytte mot usikkerhet. | Gir en buffer når etterspørsel eller påfyllingstid avviker fra forventningene. |
En vanlig sammenheng er:
Bestillingspunkt = forventet etterspørsel i påfyllingens leveringstid + sikkerhetslager.
Hvis daglig etterspørsel og leveringstid behandles som konstante, beregnes forventet etterspørsel i leveringstiden som daglig etterspørsel multiplisert med antall dager i leveringstiden. Når en av disse varierer, krever valg av sikkerhetslager ytterligere antakelser om usikkerhet og servicenivå. Et enkelt gjennomsnitt er ikke alene en fullstendig vurdering av risikoen for utsolgt lager.
Bestillingsmengden kan fastsettes med utgangspunkt i modellen økonomisk bestillingskvantum (EOQ). I sin grunnleggende form balanserer EOQ bestillingskostnader mot lagerholdskostnader under forenklede antakelser, blant annet jevn etterspørsel og konstant leveringstid. Faktiske innkjøpsbeslutninger kan også måtte ta hensyn til kartongmengder, minste bestillingsmengder, holdbarhet, lagerkapasitet og transportordninger.
EOQ og FQS er derfor beslektet, men ikke identiske. EOQ er en metode for å beregne partistørrelse under bestemte antakelser; FQS er en påfyllingspolicy som bruker en forhåndsbestemt partistørrelse. En policy med fast kvantum kan bruke en mengde som er valgt med en annen metode.
Illustrerende eksempel fra netthandel
Se for deg en hypotetisk nettforhandler som fyller på ett tilbehør ved én ordreoppfyllelseslokasjon. Anta at forventet etterspørsel er 12 enheter per dag, leveringstiden for påfylling er 8 dager, og at forhandleren har valgt 24 enheter som sikkerhetslager. Tallene er illustrerende og ikke bransjestandarder.
Forventet etterspørsel i leveringstiden er 96 enheter. Når sikkerhetslageret legges til, blir bestillingspunktet 120 enheter. Anta at den faste påfyllingsmengden er 240 enheter.
| Lagersituasjon | Beregning | Konsekvens for policyen |
|---|---|---|
| 120 enheter på lager, ingen utestående ordrer, ingen restordrer | Lagerposisjon = 120 enheter | Bestillingsgrensen er nådd; bestill 240 enheter. |
| 60 enheter på lager, 240 enheter under bestilling, ingen restordrer | Lagerposisjon = 300 enheter | Den lave fysiske beholdningen alene utløser ikke en ny bestilling. |
| 130 enheter på lager, ingen utestående ordrer, 20 enheter i restordre | Lagerposisjon = 110 enheter | Lagerposisjonen er under grensen; påfylling er nødvendig. |
En bestilling øker lagerposisjonen fordi beholdningen under bestilling øker. Den øker ikke lagerbeholdningen umiddelbart. Når bestillingen mottas, flyttes mengden fra beholdning under bestilling til lagerbeholdning; mottaket alene øker ikke den totale lagerposisjonen dersom alle andre verdier forblir uendret.
Hvis en stor transaksjon presser lagerposisjonen langt under bestillingspunktet, er det ikke sikkert at ett påfyllingsparti bringer den over grensen igjen. Den operative prosedyren bør spesifisere om flere partier med fast størrelse skal frigis, eller om et avvik skal flagges. Denne atferden bør være uttrykkelig definert og ikke overlates til en tilfeldig programvareinnstilling.
Bruk i lagerdrift og grensekryssende netthandel
I netthandel kan et FQS styre påfylling fra en leverandør til et ordreoppfyllelsessenter eller fra et sentrallager til en regional lagerlokasjon. Det styrer lagertilgjengeligheten oppstrøms for kundeoppfyllelsen; det avgjør ikke hvordan en individuell kundepakke pakkes, spores eller leveres.
Ved grensekryssende innkjøp kan leveringstiden for påfylling omfatte leverandørens klargjøring, håndtering ved avsenderstedet, internasjonal transport, tollbehandling, mottak og inspeksjon. Hvilke trinn som skal inngå i beregningen, avhenger av når påfyllingsklokken starter og når lageret blir tilgjengelig for salg eller ordreoppfyllelse. Bruk av transporttid alene kan utelate relevante deler av påfyllingssyklusen.
Tollforsinkelser eller usikre transportplaner endrer ikke definisjonen av FQS. De påvirker antakelsene om leveringstid og risikovurderingen som brukes til å fastsette parameterne. På samme måte kan forsendelsessporing gi informasjon om innkommende forsyning, men sporingshendelser erstatter ikke nøyaktige lagerregistreringer.
Returer krever en separat behandling. En returnert vare bør først øke den brukbare lagerbeholdningen når den aktuelle mottaks- og disponeringsprosessen fastslår at den kan selges eller brukes på annen måte. Å telle en forventet retur som umiddelbart tilgjengelig lager kan overvurdere forsyningen.
Systemer med fast kvantum og periodisk gjennomgang
| Sammenligning | System med fast kvantum | System med periodisk gjennomgang og oppfylling til målbeholdning |
|---|---|---|
| Tidspunkt for gjennomgang | Lagerposisjonen overvåkes kontinuerlig i standardmodellen. | Lagerposisjonen gjennomgås med planlagte intervaller. |
| Utløser for bestilling | Et angitt bestillingspunkt nås eller krysses. | En planlagt gjennomgang finner et behov for påfylling. |
| Bestillingsmengde | Et forhåndsbestemt påfyllingsparti. | En mengde som beregnes for å øke lagerposisjonen til et målnivå. |
| Tid mellom bestillinger | Varierer med lageruttaket. | Bestillingsmuligheter oppstår ved faste gjennomgangsintervaller. |
| Viktigste planleggingshensyn | Etterspørsel og usikkerhet i påfyllingens leveringstid. | Etterspørsel og usikkerhet i gjennomgangsintervallet og påfyllingens leveringstid. |
Denne sammenligningen beskriver to standardformer for policyer, ikke alle mulige lageroppsett. Det finnes også hybride policyer. Et min–maks-system utløses for eksempel vanligvis ved et minimumsnivå og bestiller opp mot et maksimumsnivå, slik at påfyllingsmengden kan variere. Et system med fast kvantum bør ikke automatisk behandles som et annet navn for denne policyen.
Operative begrensninger og kontrollpunkter
Et FQS gir en tydelig regel for påfylling, men garanterer ikke at man unngår utsolgt lager eller overflødig lager. Endringer i etterspørsel, unøyaktige registreringer, sene leveranser og uegnede policyinnstillinger kan svekke resultatene.
- Kontroller grunnlaget for etterspørselen. Bekreft at prognoser og historisk forbruk bruker de samme enhetene og tidsperiodene som lagerpolicyen. Perioder med utsolgt lager kan skjule etterspørsel som ikke kunne oppfylles.
- Kontroller brukbar forsyning. Avstem fysisk lager, åpne innkjøpsordrer, reservasjoner og restordrer. Fjern kansellerte ordrer og skill utilgjengelig lager fra salgbart lager.
- Kontroller grensene for leveringstiden. Mål fra den faktiske bestillingshendelsen til mottatt lager blir brukbart, i stedet for å basere deg på et uvedkommende leveringsestimat.
- Kontroller mengdebegrensningene. Bekreft at det faste partiet er kompatibelt med leverandørens minimumskrav, pakningsstørrelser, lagerkapasitet og produktets holdbarhet.
- Kontroller håndtering av avvik. Definer tiltak ved delleveranser, store etterspørselsøkninger, leverandørmangel og lagerposisjoner som fortsatt ligger under grensen etter én bestilling.
- Gjennomgå parameterne når forholdene endres. Et fast kvantum er en policyinnstilling, ikke et krav om å beholde samme partistørrelse for alltid.
Disse kontrollene er særlig viktige når det samme produktet lagres på flere lokasjoner. Hver lokasjon kan ha forskjellig etterspørsel, leveringstid og utestående forsyning. En samlet lagerbeholdning for hele virksomheten kan derfor være uegnet som utløser for påfylling ved et enkelt lager.
Vanlige spørsmål
Bestiller et system med fast kvantum etter en fast tidsplan?
Nei. Mengden er forhåndsbestemt, men bestillingen utløses av lagerposisjonen. Raskere etterspørsel kan forkorte intervallet mellom bestillingene; langsommere etterspørsel kan forlenge det.
Er et system med fast kvantum det samme som EOQ?
Nei. EOQ beregner et påfyllingsparti basert på bestemte antakelser om kostnader og etterspørsel. Et system med fast kvantum er policyen som bestiller et forhåndsbestemt parti når en bestillingsgrense nås.
Hvorfor bruke lagerposisjon i stedet for lagerbeholdning?
Lagerposisjonen inkluderer utestående påfyllinger og udekket etterspørsel. Bruk av fysisk lager alene kan overse forsyning som allerede er bestilt, eller forpliktelser som ennå ikke er oppfylt.
Kan den faste bestillingsmengden endres?
Ja. Mengden forblir fast under gjeldende policy, men kan revideres når etterspørsel, kostnader, leverandørbegrensninger, lagergrenser eller andre relevante forhold endres.
Kilder
- North Carolina State University, Supply Chain Resource Cooperative: Inventory Management Review Notes — Understøtter konsepter innen lagerstyring, påfyllingsmodeller, bestillingspunkter og forholdet mellom bestillingsmengde og lagerkostnader.
- MIT OpenCourseWare: Supply Chain Planning, Lecture Notes — Akademisk referanse for lagerplanlegging, deterministiske og sannsynlighetsbaserte lagermodeller og antakelser knyttet til påfyllingspolicyer.
