Skip to main content
HjemBloggLeverandørstyrt lagerbeholdning (VMI)

Leverandørstyrt lagerbeholdning (VMI)

17TRACK

Hva er leverandørstyrt lager (VMI)?

Leverandørstyrt lager (VMI) er en forsyningskjedeordning der en leverandør tar ansvar for å planlegge og igangsette etterfylling av en kundes lager ved hjelp av delt informasjon om lagerbeholdning og etterspørsel. Kunden og leverandøren blir enige om driftsregler, som lagergrenser, servicemål og leveringskrav. Innenfor disse reglene avgjør leverandøren når lageret skal etterfylles og hvor mye som skal leveres, i stedet for å basere seg utelukkende på individuelle etterfyllingsordrer beregnet av kunden.

Vendor Managed Inventory Vmi

VMI, også skrevet som vendor-managed inventory, brukes i relasjoner mellom produsenter, distributører, grossister, detaljhandlere og andre bedriftskunder. Det definerende kjennetegnet er fordelingen av ansvaret for etterfylling, ikke hvor varene befinner seg eller hvem som juridisk eier dem. En leverandør kan administrere etterfylling uten å eie lageret etter levering, og VMI betyr ikke nødvendigvis at leverandøren driver kundens lager.

Slik fungerer VMI

VMI kobler kundens lagerinformasjon med leverandørens beslutninger om etterfylling. Den nøyaktige arbeidsflyten avhenger av avtalen, men trinnene nedenfor beskriver en praktisk arbeidssekvens og er ikke en obligatorisk bransjestandard.

  1. Definer omfanget. Partene identifiserer produktene, lagerlokasjonene og lagerregistrene som omfattes av ordningen. De fastsetter også hvem som kan ta beslutninger om etterfylling, og hvilke beslutninger som krever godkjenning.
  2. Bli enige om driftsparametere. Disse kan omfatte minimums- og maksimumsnivåer for lagerbeholdning, ønsket tilgjengelighet, ordrekvantiteter, leveringsplaner, ledetider og håndteringsbegrensninger. Ansvar for overskytende, skadede, utløpte eller foreldede varer bør behandles separat.
  3. Del lager- og etterspørselsdata. Kunden oppgir informasjon som tilgjengelige mengder, salg eller forbruk, utestående ordrer og forventede endringer i etterspørselen. Data kan utveksles gjennom elektronisk datautveksling, systemintegrasjoner, delte portaler eller avtalte rapporter.
  4. Beregn behovet for etterfylling. Leverandøren vurderer tilgjengelig lager, forventet etterspørsel, innkommende forsyninger og leveringens ledetid. Deretter fastsetter leverandøren en passende etterfyllingsmengde i henhold til de avtalte reglene.
  5. Godkjenn og gjennomfør leveransen. Avhengig av ordningen kan leverandøren sende en forsendelse direkte, utarbeide et forslag til etterfylling eller opprette en ordre som følger en avtalt godkjenningsprosess. VMI fjerner ikke behovet for kommersielle dokumenter eller transaksjonsregistre.
  6. Motta og avstemme lageret. Mottaksstedet registrerer mottatte mengder og identifiserer avvik. Disse oppdateringene inngår i de påfølgende beslutningene om etterfylling.
  7. Vurder resultater og avvik. Begge parter gjennomgår mangler, overskytende lager, leveringsproblemer og endringer i etterspørselen. Parametere for etterfylling må justeres når forutsetningene bak dem endres.

Informasjonsflyten er sentral i denne prosessen. Hvis registrert lagerbeholdning avviker fra fysisk lagerbeholdning, eller salgsdata kommer for sent, kan leverandøren ta en uhensiktsmessig beslutning om etterfylling selv om beregningen følger de avtalte reglene.

Ansvar og eierskap til lagerbeholdningen

En VMI-avtale bør skille mellom beslutningsmyndighet, eierskap, betaling og fysisk oppbevaring. Dette er relaterte kommersielle spørsmål, men de kan ikke brukes om hverandre.

ProblemstillingBetydning i en VMI-ordning
Ansvar for etterfyllingLeverandøren overvåker avtalt informasjon og avgjør eller foreslår når og hvor mye som skal etterfylles.
Eierskap til lagerbeholdningenKontrakten bestemmer når eiendomsretten overføres. VMI alene fastsetter ikke eierskap.
BetalingsforpliktelseBetaling skjer i henhold til de avtalte kommersielle vilkårene, som kan eller ikke kan være knyttet til forbruk eller videresalg.
Fysisk oppbevaringVarene kan oppbevares hos kunden, på et distribusjonssenter eller på et annet avtalt sted.
LagerdriftMottak, lagring, plukking, telling og utsendelse er fortsatt separate operative ansvarsområder.
RisikoallokeringAvtalen bør omhandle mangler, tap, skader, utløp og foreldede varer i stedet for å anta at VMI automatisk fordeler disse risikoene.

En leverandør kan for eksempel etterfylle en detaljhandlers distribusjonssenter, mens detaljhandleren eier varene etter mottak og håndterer alle lageraktiviteter. Alternativt kan partene kombinere VMI med konsignasjonsvilkår. Begge ordningene kan innebære leverandørstyrt etterfylling, men de økonomiske konsekvensene og konsekvensene for eierskap er forskjellige.

VMI innen logistikk og netthandel

Innen logistikk befinner VMI seg mellom lagerplanlegging og den fysiske flyttingen av varer. Beslutninger om etterfylling skaper behov for transport, mottakskapasitet og lagerplass. Synlighet i forsendelser bidrar til å avgjøre om innkommende varer sannsynligvis vil ankomme som forventet, men sporing av en forsendelse er ikke i seg selv lagerstyring.

Innen netthandel kan en lagerregistrering omfatte varer som fysisk er til stede, men som allerede er reservert for kundeordrer. En nyttig VMI-datautveksling trenger derfor tydelige definisjoner av lagerbeholdning, reservert lager, tilgjengelig lager og innkommende mengder. Hvis all lagerbeholdning behandles som tilgjengelig for salg, kan det fordreie beslutningene om etterfylling.

En leverandør kan etterfylle varer som oppbevares på en netthandelsforhandlers distribusjonssenter, mens forhandleren fortsetter å motta forbrukerordrer og organisere pakkeleveranser. Dette skiller seg fra dropshipping: I dette eksempelet etterfylles lageret på et distribusjonssted før individuelle forbrukerordrer sendes.

Grensekryssende VMI tilfører internasjonal transport og grenseprosesser til beregningen av etterfylling. Lengre eller mindre forutsigbare leveringstider kan kreve andre lagerparametere enn en innenlandsk ordning. Partene bør også avklare hvem som håndterer importdokumentasjon, tollformaliteter, avgifter og skatter. VMI fastsetter ikke i seg selv hvem som er importør, tollbehandlingen eller hvilke leveringsvilkår som gjelder.

Sammenligning med relaterte ordninger

Flere ordninger kan eksistere sammen med VMI. Forskjellene nedenfor identifiserer hovedspørsmålet hvert begrep omhandler; de er ikke gjensidig utelukkende kategorier.

BegrepHovedfokusForholdet til VMI
Etterfylling styrt av kjøperenKunden beregner sitt behov for etterfylling og legger inn ordrer.VMI gir leverandøren en større rolle i beslutninger om etterfylling innenfor avtalte grenser.
KonsignasjonslagerLeverandøren beholder eierskapet frem til en avtalt hendelse, for eksempel forbruk eller salg.Konsignasjon gjelder eierskap og kommersielle vilkår. Det kan kombineres med VMI, men kreves ikke av VMI.
Kontinuerlig etterfyllingEtterfylling skjer som følge av løpende informasjon om salg, forbruk eller lagerbeholdning.Det kan overlappe med VMI, men begrepet spesifiserer ikke alene beslutningsrettigheter eller eierskap fullt ut.
Samarbeidsbasert planlegging, prognostisering og etterfyllingHandelspartnere koordinerer planlegging, prognostisering og etterfyllingsaktiviteter.Det har et bredere omfang for samarbeidsbasert planlegging; VMI gjelder spesifikt leverandørstyrt etterfylling.
DropshippingEn leverandør eller annen oppfyllingspart sender varer direkte til selgerens kunde.Det gjelder leveringsruten, ikke nødvendigvis ansvaret for å etterfylle kjøperens lager.

Illustrerende eksempel

En nettforhandler og en leverandør av husholdningsprodukter kan bli enige om at leverandøren skal etterfylle utvalgte produkter på forhandlerens distribusjonssenter. Forhandleren deler daglige lagerbalanser, ordreallokeringer, mottak og salgsinformasjon. Leverandøren bruker disse registrene, sammen med forventet etterspørsel og leveringstid, til å beregne behovet for etterfylling.

Hvis en kampanje er planlagt, informerer forhandleren leverandøren før etterspørselen øker. Leverandøren kan da vurdere om de eksisterende lagergrensene fortsatt er hensiktsmessige. Hvis en innkommende forsendelse blir forsinket, kan partene vurdere den resulterende risikoen for mangel i stedet for å regne forsendelsen som umiddelbart tilgjengelig lager.

I denne hypotetiske ordningen har forhandleren fortsatt kontroll over nettbutikken, behandler forbrukerordrer og håndterer kundereklamasjoner og returer. Leverandørens VMI-ansvar gjelder etterfylling av det avtalte lageret, ikke drift av hele forhandlerens netthandelsvirksomhet.

Mulige fordeler og begrensninger

VMI kan forbedre samordningen ved å gjøre det mulig for en leverandør å planlegge etterfylling ved hjelp av kundens lager- og etterspørselsinformasjon, i stedet for å basere seg bare på innkommende innkjøpsordrer. Forskning på detaljhandelens forsyningskjeder har undersøkt potensialet for å forbedre lager- og serviceytelsen. Forbedringer avhenger imidlertid av driftsforholdene; VMI garanterer ikke lavere lagerbeholdning, færre mangelsituasjoner eller lavere totalkostnader.

  • Datakvalitet: Manglende mottaksregistreringer, unøyaktige tellinger, uregistrerte skader eller forsinkede salgsoppdateringer kan svekke beslutningene om etterfylling.
  • Synlighet i etterspørselen: Kampanjer, endringer i produktsortimentet, produktlanseringer og avviklinger krever informasjon utover historisk forbruk.
  • Samsvarende insentiver: En leverandør som hovedsakelig belønnes for leveringsvolum, kan ha andre prioriteringer enn en kunde som ønsker å begrense arbeidskapital og lagerbruk.
  • Forsyningsbegrensninger: Bedre synlighet kan ikke alene fjerne produksjonsmangler, transportforstyrrelser eller begrenset mottakskapasitet.
  • Styring: Begge parter trenger en prosess for å godkjenne unntak, løse avvik og endre lagerparametere.

Resultatene bør derfor vurderes samlet på tvers av lagerets tilgjengelighet, lagernivåer og driftskostnader. Det er ikke tilstrekkelig bevis på forbedring å redusere lagerbeholdningen på ett sted hvis mangelsituasjonene øker eller overskytende lager bare flyttes et annet sted i forsyningskjeden.

Praktiske kontroller for en VMI-avtale

Følgende spørsmål bidrar til å avklare om en ordning har gjennomførbare beslutningsregler. De gjelder implementering og er ikke en universell kontraktsjekkliste.

  • Hvilke produkter og lokasjoner omfattes, og hvordan godkjennes tillegg eller fjerning?
  • Tar leverandøren beslutninger om etterfylling selvstendig, eller må kunden godkjenne forslag?
  • Hvordan representeres lagerets tilgjengelighet, ordrebeholdninger, varer under transport og returer i de delte dataene?
  • Hvor ofte oppdateres informasjonen, og hva skjer når datautvekslingen svikter?
  • Hvem kommuniserer kampanjer, endringer i etterspørselen og avvikling av produkter?
  • Hvilke begrensninger gjelder for leveringsmengder, lagerkapasitet, holdbarhet og leveringsplaner?
  • Hvem eier varene, når forfaller betalingen, og hvem bærer de avtalte lagerrisikoene?
  • Hvordan løses mangler, overskytende lager, avvik og uenigheter om resultater?

Returer fortjener særlig oppmerksomhet i netthandel. En returnert vare er ikke nødvendigvis tilgjengelig for videresalg når den kommer til et anlegg. Status for kontroll og videre behandling bør gjenspeiles før varen inkluderes i beregningene av etterfylling.

Vanlige spørsmål

Betyr VMI at leverandøren eier lagerbeholdningen?

Nei. VMI definerer ansvaret for etterfylling. Eierskapet avhenger av den kommersielle avtalen. Leverandøreierskap frem til forbruk eller salg forbindes med konsignasjon, som kan kombineres med VMI.

Fjerner VMI behovet for innkjøpsordrer?

Ikke nødvendigvis. Innkjøpsordrer, etterfyllingsfrigivelser eller andre transaksjonsregistre kan fortsatt brukes. Hovedforskjellen er hvem som beregner og igangsetter etterfyllingen, ikke om det finnes et ordre­dokument.

Kan VMI brukes ved grensekryssende netthandel?

Ja. En leverandør kan administrere etterfylling for et utenlandsk distribusjonssted. Ordningen må ta hensyn til internasjonale ledetider og separat definere relevante ansvarsområder for transport, import og toll.

Reduserer VMI alltid lagerbeholdningen?

Nei. Resultatene avhenger av etterspørsel, datakvalitet, lagerparametere, forsyningssikkerhet og insentiver. En ordning kan prioritere tilgjengelighet fremfor å redusere lagerbeholdningen, og resultatene bør vurderes opp mot de avtalte målene.

Kilder

Loading