Totale sosiale logistikkostnader
Hva er de totale samfunnsøkonomiske logistikkostnadene?
Totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader er de samlede kostnadene som påløper ved flytting, lagring og håndtering av varer i en økonomi i en bestemt periode. Begrepet er særlig knyttet til Kinas logistikkstatistikk, der utgiftene grupperes i transportkostnader, lagringskostnader og administrasjonskostnader. Det er et mål på nasjonaløkonomien, ikke leveringskostnaden for en enkelt forsendelse eller logistikkbudsjettet til én virksomhet.
I dette uttrykket viser samfunnsøkonomisk til økonomisk aktivitet i hele samfunnet. Det betyr ikke at målet automatisk omfatter alle miljømessige eller sosiale konsekvenser av logistikk, som luftforurensning, trafikkbelastning eller ulykkeskostnader. Disse virkningene hører til i et annet analytisk rammeverk, med mindre den statistiske metoden uttrykkelig inkluderer dem.
Engelskspråklige publikasjoner kan bruke beslektede uttrykk som totale logistikkostnader eller logistikkostnader for hele økonomien. Disse uttrykkene representerer ikke nødvendigvis identiske mål. Definisjonene, dekningen og regnskapsmetodene til rapporteringsinstitusjonen avgjør hva et bestemt tall omfatter.
Omfang og hovedkomponenter
Totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader beskriver ressursene som brukes til å støtte den fysiske sirkulasjonen av varer. I Kinas statistiske presentasjon er de tre viktigste komponentene transport, lagring og administrasjon. De nøyaktige grensene bør kontrolleres mot merknadene som følger den relevante statistiske utgivelsen eller årboken.
| Komponent | Hva den representerer | Avgrensning for tolkning |
|---|---|---|
| Transportkostnader | Kostnader knyttet til å flytte varer gjennom transportsystemet. | Dette er bredere enn portoen eller leveringsgebyret som vises i en nettbestilling. |
| Lagringskostnader | Kostnader knyttet til å holde varer på lager og relaterte aktiviteter som inngår i den statistiske definisjonen. | Kategorien bør ikke antas å bety bare lagerleie; den medfølgende metoden avgjør dekningen. |
| Administrasjonskostnader | Kostnader knyttet til organisering og administrasjon av logistikkaktiviteter. | Disse tilsvarer ikke nødvendigvis en logistikkleverandørs fortjenestemargin eller et separat fakturert administrasjonsgebyr. |
Det grunnleggende regnskapsforholdet er:
Totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader = transportkostnader + lagringskostnader + administrasjonskostnader.
Dette forholdet beskriver klassifiseringen som brukes i det relevante statistiske rammeverket. Det bør ikke behandles som en universell regnskapsstandard for alle land eller virksomheter. Andre nasjonale undersøkelser og selskapers regnskapssystemer kan bruke andre kategorier, inkludert separate lagerholdskostnader eller andre fordelinger av håndterings- og administrasjonsutgifter.
Målet bør heller ikke tolkes som en enkel sum av alle logistikkrelaterte fakturaer. En virksomhet kan kjøpe transporttjenester samtidig som den driver eget lager eller egen leveringsflåte. Statistisk sammenstilling må ta hensyn til dekningen av kjøpte tjenester og internt utførte aktiviteter. Å legge sammen tall fra datasett uten å avstemme grensene deres kan føre til dobbeltelling eller utelatelser.
Hvor begrepet brukes
Begrepet forekommer i nasjonale statistiske årbøker, rapporter fra logistikkbransjen, diskusjoner om økonomisk politikk og forskning på effektivitet i forsyningskjeder. Det bidrar til å beskrive den økonomiske belastningen ved å organisere vareflyt, snarere enn resultatene til en bestemt transportør, et bestemt lager eller en nettbutikk.
For logistikkvirksomheter gir målet bakgrunnsinformasjon om driftsmiljøet. For detaljhandlere og produsenter kan det bidra til å sette diskusjoner om transportnettverk, lagerbinding, lagerbehov og administrasjon av forsyningskjeden i perspektiv. Et tall for hele økonomien sier imidlertid ikke hvor mye en enkelt virksomhet bør bruke.
I netthandel kan en bestilling utløse flere logistikkaktiviteter: etterfylling av et distribusjonssenter, lagring av beholdning, plukking og pakking av varer, transport av pakken, fullføring av leveringen og eventuell håndtering av en retur. Disse aktivitetene illustrerer de operative kildene til logistikkutgifter. Hvordan de behandles i et offisielt aggregat, avhenger av det statistiske systemet og ikke av etikettene som brukes i en forhandlers regnskapsprogramvare.
Forholdet mellom logistikkostnader og BNP
Totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader diskuteres ofte i forhold til bruttonasjonalproduktet. Det resulterende forholdstallet uttrykker omfanget av målte logistikkostnader sammenlignet med størrelsen på økonomien:
Forholdet mellom logistikkostnader og BNP = totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader ÷ BNP × 100.
Teller og nevner må referere til samme periode og geografiske økonomi og bruke kompatible verdsettingsgrunnlag. Et forholdstall beregnet fra logistikkutgifter i løpende priser bør ikke uten videre kombineres med en BNP-serie i faste priser.
Dette forholdstallet er ikke det samme som logistikkbransjens verdiskaping som andel av BNP. Logistikkutgifter måler kostnader som påløper på tvers av de aktivitetene som omfattes, mens verdiskaping måler en bransjes bidrag etter at mellomprodukter er trukket fra. De to begrepene besvarer ulike spørsmål.
Et lavere forholdstall kan være forenlig med mer effektiv logistikk, men beviser ikke effektivitet i seg selv. Forholdstallet kan også endres på grunn av økonomiens industristruktur, verdien av produserte varer, transportavstander, lagerbehov, priser eller endringer i BNP. En økonomi med omfattende transport av bulkvarer kan ha andre logistikkbehov enn en økonomi med en større andel tjenesteaktivitet.
På samme måte kan de totale pengekostnadene øke samtidig som forholdstallet faller. Dette kan skje hvis BNP øker raskere enn logistikkutgiftene. Rapporter bør derfor skille mellom endringer i de absolutte totalkostnadene og endringer i deres andel av BNP.
Hvordan målet skal tolkes
En meningsfull tolkning krever mer enn å fastslå om hovedtallet har økt eller falt. Følgende kontroller bidrar til å avklare hva statistikken kan underbygge.
- Identifiser rapporteringsmyndighet og metode. Fastslå om tallet er en offisiell nasjonal statistikk, et bransjeestimat eller en beregning fra en undersøkelse.
- Bekreft den geografiske og operative avgrensningen. Finn ut hvilke aktiviteter som omfattes, og hvordan innenlandske og internasjonale bevegelser behandles.
- Kontroller referanseperioden. Års-, kvartals- og hittil-i-år-tall bør ikke sammenlignes som om de dekker samme tidsrom.
- Gå gjennom kostnadskategoriene. Undersøk om lagring omfatter bredere lagerrelaterte utgifter, og hvordan administrasjon, håndtering og andre aktiviteter fordeles.
- Kontroller priser og revisjoner. En nominell økning kan gjenspeile høyere innsatspriser, større aktivitet eller begge deler. Reviderte historiske tall kan også påvirke sammenligninger.
- Undersøk tjenesteutfall separat. Kostnadstall alene viser ikke leveringspålitelighet, skadefrekvens, tilgjengelighet eller kvaliteten på tollprosessene.
Internasjonale sammenligninger krever ekstra varsomhet. To estimater kan bruke lignende engelske betegnelser, men dekke forskjellige aktiviteter eller bygge på ulike beregningsmetoder. En sammenligning bør forklare disse forskjellene i stedet for å presentere tallene som en direkte sammenlignbar rangering.
Verdensbankens Logistics Performance Index gir en nyttig begrepsmessig kontrast: Den undersøker dimensjoner ved logistikkytelse i stedet for å rapportere totale samfunnsøkonomiske logistikkutgifter. Den kan bidra til en bredere diskusjon om logistikkforhold, men er ikke en erstatning for en nasjonal statistikk over logistikkostnader.
Betydning for grensekryssende netthandel
Grensekryssende netthandel kobler sammen logistikksystemer i mer enn én økonomi. En forsendelse kan omfatte henting, innenlandsk transport, eksporthåndtering, internasjonal transport, importprosedyrer, lagerhold og levering på bestemmelsesstedet. Et nasjonalt aggregat for logistikkostnader fanger ikke nødvendigvis opp alle disse stadiene på ett enkelt, helhetlig grunnlag.
En forhandler kan for eksempel importere varer til et lager på bestemmelsesstedet før de selges på nettet. Virksomhetens beregning kan omfatte internasjonal frakt, lagring på bestemmelsesstedet, ordrebehandling, levering og håndtering av returer. Den nasjonale statistikken kan fordele eller dekke disse aktivitetene på en annen måte. Forhandleren trenger derfor egne kostnadsregistre for forsendelser, bestillinger og lagerbeholdning, i stedet for å behandle nasjonale aggregater som en kostnadsmodell for virksomheten.
Toll og importavgifter krever også særskilt oppmerksomhet. De kan være viktige komponenter i kostnaden levert til bestemmelsesstedet, men at de finnes på en kjøpers importregning, fastslår ikke at de hører inn under totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader. Inkluderingen må følge den relevante statistiske definisjonen.
På samme måte kan en aktivitet innen omvendt logistikk skape kostnader for innhenting, transport, inspeksjon eller lagring. Selve tilbakebetalingen til kunden er en annen transaksjon. Hvordan driftsutgifter knyttet til returer behandles, avhenger av metoden; tilbakebetalingsbeløpet bør ikke automatisk klassifiseres som logistikkutgift.
Forskjell fra beslektede mål
| Mål | Hovedomfang | Forskjell fra totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader |
|---|---|---|
| Virksomhetens logistikkostnader | En virksomhets logistikkaktiviteter i en rapporteringsperiode. | Bruker en virksomhetsavgrensning i stedet for en avgrensning for hele økonomien. |
| Fraktkostnad | Beløpet som kreves for en forsendelse eller leveringstjeneste. | Representerer ikke hele spekteret av utgifter til lagring, lagerbeholdning og administrasjon. |
| Kostnad levert til bestemmelsesstedet | Kostnaden ved å anskaffe varer og bringe dem til et definert bestemmelsessted. | Kan omfatte kjøpesum, toll, avgifter og andre poster utenfor logistikkutgiftene. |
| Logistikkbransjens inntekter | Salgsinntekter opptjent av virksomheter som er klassifisert innenfor en definert logistikksektor. | Måler leverandørinntekter, ikke nødvendigvis alle logistikkostnader som påløper i økonomien. |
| Logistikkbransjens verdiskaping | Bransjens bidrag til økonomisk produksjon etter mellomprodukter. | Er et nasjonalregnskapsbegrep, ikke et mål på totale utgifter. |
| Eksterne logistikkostnader | Virkninger som forurensning, kø og andre effekter som ikke fullt ut gjenspeiles i transaksjonsprisene. | Hører til analysen av samfunnskostnader og inngår ikke automatisk i det statistiske aggregatet. |
Vanlige misforståelser
Lavere kostnader betyr alltid et bedre logistikksystem
Kostnadsreduksjon er ikke tilstrekkelig bevis på forbedret ytelse. En hypotetisk forhandler kan for eksempel redusere lagerutgiftene ved å holde mindre beholdning, men beslutningen kan også påvirke produkttilgjengeligheten. Kostnader må vurderes sammen med tjenestekravene og resultatene som er relevante for analysen.
Tallet måler bare logistikkbransjen
Begrepet gjelder logistikkostnader i hele den økonomien som omfattes. Det bør ikke antas at det bare inkluderer spesialiserte logistikkleverandører. Internt organiserte aktiviteter og kjøpte tjenester må forstås gjennom kildens regler for sammenstilling.
Forholdstallet er en prosentandel av salgsprisen til hvert produkt
Forholdet mellom logistikkostnader og BNP er en aggregert økonomisk indikator. Det betyr ikke at den samme prosentandelen av hvert produkts utsalgspris representerer logistikk. Enkeltprodukter varierer i verdi, vekt, håndteringskrav, transportavstand og lagringsbehov.
Spørsmål og svar
Hva betyr «samfunnsøkonomisk» i totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader?
Det angir et omfang for hele økonomien. Det betyr ikke automatisk at miljøskader eller andre eksterne kostnader er inkludert.
Er totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader det samme som fraktkostnader?
Nei. Fraktkostnader gjelder transport eller levering, mens totale samfunnsøkonomiske logistikkostnader også dekker lagring og administrasjon innenfor det gjeldende statistiske rammeverket.
Kan en virksomhet bruke det nasjonale forholdstallet som mål for logistikkbudsjettet?
Ikke direkte. Det nasjonale forholdstallet bruker BNP som nevner og gjenspeiler aktivitetsmiksen i hele økonomien. En virksomhet trenger mål basert på egen drift og egne tjenestekrav.
Beviser et fallende forhold mellom logistikkostnader og BNP at logistikken ble mer effektiv?
Nei. Det kan være forenlig med forbedret effektivitet, men endringer i økonomisk struktur, priser, aktivitet eller BNP kan også påvirke forholdstallet.
Kilder
- National Bureau of Statistics of China — China Statistical Yearbook 2024. Offisiell referanse for Kinas logistikkindikatorer, fordelingen på transport-, lagrings- og administrasjonskostnader og forholdet mellom totale logistikkostnader og BNP; se de relevante tabellene og merknadene.
- Verdensbanken — rapporter om Logistics Performance Index. Underbygger forskjellen mellom vurdering av logistikkytelse og logistikkutgifter for hele økonomien, inkludert behovet for å ta hensyn til tjeneste- og institusjonelle dimensjoner utover kostnad alene.
