Skip to main content
HjemBloggOrdlisteABC-klassifisering

ABC-klassifisering

17TRACK

Hva er ABC-klassifisering?

ABC-klassifisering er en metode for lagerstyring som grupperer lagerførte enheter (SKU-er) i tre kategorier etter deres relative betydning basert på et definert mål, vanligvis årlig forbruksverdi. Klasse A inneholder varer som står for den største andelen av den målte verdien, klasse B inneholder varer med en middels andel, og klasse C inneholder varer med den minste andelen. Formålet er å fordele innkjøpsoppmerksomhet, lagerkontroller og ledelsesinnsats etter hvert gruppes bidrag, i stedet for å behandle alle varer likt.

Abc Classification

Beregningen og rangeringsprosessen kalles ofte ABC-analyse, mens ABC-klassifisering viser til de resulterende kategoriene eller praksisen med å tildele dem. Innen logistikk og netthandel kan disse kategoriene vises i lagerrapporter, systemer for virksomhetsressursplanlegging, lagerstyringssystemer og prosedyrer for etterfylling. Bokstavene er styringsetiketter, ikke kvalitetsgrader for produkter, tollklassifiseringer eller nivåer for frakttjenester.

Grunnlag for klassifisering og kategorier

En konvensjonell verdibasert analyse bruker årlig forbruksverdi: mengden av en vare som forbrukes i løpet av et år, multiplisert med enhetskostnaden. For detaljhandelslager kan årlig enhetssalg multiplisert med enhetskostnad brukes som tilsvarende mål. Dette måler kostnadsverdien av lageret som strømmer gjennom virksomheten, ikke salgsinntekter eller verdien av lageret som for øyeblikket er på lager.

Andre gjennomføringer rangerer varer etter inntekter, lagerverdi, transaksjonsaktivitet eller et annet uttrykkelig valgt kriterium. Disse tilnærmingene kan være nyttige, men de besvarer ulike spørsmål. En klassifiseringsrapport bør derfor angi måltallet, tidsperioden, det organisatoriske omfanget og kategorigrensene.

KlasseBetydning ved en forbruksverdibasert tilnærmingMulig styringsrespons
AVarer som bidrar med den største andelen av den totale forbruksverdienGrundigere gjennomgang av innkjøp, lagerregistreringer, etterfyllingsparametere og avvik
BVarer som bidrar med en middels andel av forbruksverdienRegelmessig gjennomgang med kontroller som står i forhold til bidraget
CVarer som bidrar med den resterende, mindre andelen av forbruksverdienForenklede rutiner der den operasjonelle risikoen tillater det

Metoden forbindes med Pareto-prinsippet: En relativt liten andel av varene kan stå for en stor andel av den totale verdien. Et nøyaktig 80/20-forhold er imidlertid ikke et krav. Det finnes ingen enkelt obligatorisk fordeling av SKU-er eller verdi på A, B og C. Kategorigrensene er politiske valg, og den observerte fordelingen avhenger av lageret som analyseres.

Slik fungerer ABC-klassifisering

  1. Definer beslutningen og omfanget. Fastslå om analysen skal støtte innkjøp, lagerinvesteringer, etterfylling eller en annen beslutning. Angi om den dekker hele virksomheten, ett lager eller en produktgruppe.
  2. Velg målegrunnlaget. For årlig forbruksverdi brukes årlige mengder på varenivå og konsekvente enhetskostnader. Dokumenter om mengdene representerer salg, uttak til produksjon eller en annen form for forbruk.
  3. Forbered sammenlignbare data. Kontroller SKU-identifikatorer, måleenheter, valutaer, dupliserte poster og manglende kostnader. Returer og lagerjusteringer bør behandles i henhold til en dokumentert metode, i stedet for å blandes ukritisk med etterspørselen.
  4. Beregn verdien for hver vare. Multipliser forbruksmengden med enhetskostnaden, og summer deretter verdiene for alle inkluderte varer.
  5. Ranger varene i synkende rekkefølge. Beregn hver vares prosentandel av totalen og den kumulative prosentandelen etter hvert som listen går fremover.
  6. Bruk kategorigrenser. Tildel A, B og C i henhold til de valgte tersklene for kumulativ verdi. Definer hvordan en vare som krysser en terskel skal håndteres, samt varer med lik verdi.
  7. Knytt kategoriene til prosedyrer. Angi hva som endres for hver klasse, for eksempel gjennomgangshyppighet, godkjenningskrav eller planlegging av syklustelling.
  8. Gjennomgå resultatene jevnlig. Beregn på nytt når etterspørsel, kostnader, sortiment eller driftsforhold endres tilstrekkelig til å påvirke beslutningene.

Årlig forbruksverdi = årlig forbruksmengde × enhetskostnad. En vares prosentvise bidrag er dens forbruksverdi delt på den totale forbruksverdien for alle inkluderte varer, multiplisert med 100. Disse beregningene fastslår det relative økonomiske bidraget; de beregner ikke direkte en bestillingsmengde, et bestillingspunkt eller et krav til sikkerhetslager.

Eksempel på beregning

Tenk deg en hypotetisk forhandler som analyserer fem SKU-er ved hjelp av årlige solgte enheter og enhetskostnad. Tallene nedenfor er oppdiktet utelukkende for å illustrere beregningen. Valutabeløpene er angitt i generiske pengeenheter.

SKUÅrlige enheterEnhetskostnadÅrlig forbruksverdiAndel av totalenKumulativ andelKlasse
SKU 160010060,00060%60%A
SKU 21,0002020,00020%80%A
SKU 35002010,00010%90%B
SKU 41,00055,0005%95%B
SKU 52,50025,0005%100%C

I dette eksempelet plasserer forhandleren de første 80 % av den kumulative verdien i A, de neste 15 % i B og de resterende 5 % i C. De siste varene med lik verdi sorteres etter SKU-identifikator i henhold til en uttrykkelig regel for håndtering av like verdier. En annen forsvarlig policy kan holde varer med lik verdi samlet og gi en annen kategorifordeling.

SKU 5 har det høyeste enhetsvolumet, men forblir i C under denne verdibaserte policyen. Dette viser hvorfor ABC-klassifisering ikke automatisk bør tolkes som en rangering av salgshastighet eller plukkaktivitet på lageret. På samme måte kan en kostbar vare forbli utenfor klasse A hvis det årlige forbruket er tilstrekkelig lavt.

Bruk innen logistikk og netthandel

Lagerstyring og innkjøp

ABC-kategorier danner grunnlag for differensiert lagerstyring. En virksomhet kan gjennomgå prognoser for A-varer og innkjøpsavvik grundigere fordi feil påvirker en større andel av forbruksverdien. Den kan bruke enklere bestillingsrutiner for utvalgte C-varer når kostnadene, forsyningsforholdene og den operasjonelle betydningen tillater det.

Klassifiseringen alene avgjør ikke om en vare trenger mer eller mindre lagerbeholdning. Beslutninger om etterfylling avhenger også av variasjon i etterspørselen, leveringstid, bestillingsbegrensninger, servicemål og konsekvensene av en mangel. En A-vare med pålitelig forsyning og stabil etterspørsel kan kreve en annen policy enn en A-vare med uforutsigbar etterspørsel og lang etterfyllingstid.

Lagerdrift

Et lager kan bruke ABC-kategorier til å bidra til fordeling av innsatsen ved syklustelling, med forbehold om kravene til lagerets nøyaktighet og interne kontroller. Kategoriene kan identifisere hvor avvik har større økonomisk betydning, men historikk for avvik, risiko for tyveri og operasjonell kritikalitet kan begrunne ekstra oppmerksomhet uavhengig av klasse.

Plassering på lager krever en separat vurdering. Verdibasert ABC-klassifisering identifiserer ikke nødvendigvis varene som bør ligge nærmest pakkestasjonene. Plukkfrekvens, varens dimensjoner, vekt, håndteringskrav og overbelastning er mer direkte relevante for mange beslutninger om lagerplassering. Et lager som bruker en aktivitetsbasert ABC-modell, bør tydelig angi dette grunnlaget for å skille det fra forbruksverdibasert klassifisering.

Grensekryssende netthandel

For grensekryssende virksomhet kan en ABC-analyse støtte beslutninger om hvilke importerte varer som fortjener grundigere gjennomgang av innkjøp og lager. Sammenlignbarhet er viktig når registreringer bruker ulike valutaer eller kostnadsdefinisjoner. Hvis man for eksempel blander innkjøpskostnad for noen SKU-er med levert kostnad for andre, kan dette forvrenge deres relative bidrag.

Lange eller varierende internasjonale etterfyllingstider er ekstra planleggingsfaktorer, ikke egenskaper som er kodet i A-, B- eller C-etiketten. En vare som er klassifisert som C, kan fortsatt kreve nøye planlegging hvis den er vanskelig å erstatte eller avgjørende for å fullføre bestillinger. ABC-klassifisering har heller ingen rolle i å fastslå et produkts tollklassifisering eller tollsats.

Relaterte metoder og viktige forskjeller

Begrep eller metodeHovedformålForholdet til ABC-klassifisering
XYZ-analyseGrupperer varer etter variasjon eller forutsigbarhet i etterspørselen basert på en definert tilnærmingKan supplere ABC ved å tilføre en dimensjon for etterspørselsatferd
LagervareomsetningMåler lagerbruk eller salg i forhold til gjennomsnittlig lagerbeholdningBeskriver lagerbevegelse i forhold til beholdningen, ikke den samme rangeringen som årlig forbruksverdi
SikkerhetslagerGir en lagerbuffer mot usikkerhetKan styres ulikt etter klasse, men kan ikke beregnes ut fra klassen alene
LagerplasseringTildeler lagrings- eller plukkplasserKan bruke klassifiseringsdata, men krever også fysisk informasjon og aktivitetsrelatert informasjon
Harmonisert system-klassifiseringKlassifiserer varer for toll- og handelsformålEr uavhengig av interne kategorier for lagerprioritet

Ved å kombinere ABC- og XYZ-analyse kan man skille økonomisk bidrag fra forutsigbarhet i etterspørselen. Slike kombinasjoner krever fortsatt dokumenterte definisjoner: Kategoribokstaver er ikke tilstrekkelige til å fastslå beregningsmetoden eller den riktige lagerpolicyen.

Begrensninger og tolkningskontroller

ABC-klassifisering reduserer en kompleks lagerportefølje til et lite antall grupper. Nytten avhenger av kvaliteten på de underliggende dataene og samsvaret mellom det valgte målet og beslutningen som skal tas. Ett enkelt verdimål fanger ikke opp all operasjonell risiko.

  • Vurder kritikalitet separat. En komponent med lav kostnad kan være avgjørende for et ferdig produkt eller en bestilling. En C-etikett betyr ikke at en utsolgt vare er ufarlig.
  • Skill historisk aktivitet fra fremtidig etterspørsel. Nye varer mangler full historikk, mens utgåtte varer kan ha betydelig historisk forbruk. Kategoriene deres må tolkes.
  • Ta hensyn til sesongvariasjoner. Observasjonsperioden kan påvirke rangeringen. En kort periode kan utelate varens viktigste salgssesong.
  • Vær oppmerksom på begrenset salg. Registrert salg kan undervurdere etterspørselen når en vare ikke var tilgjengelig. Klassifiseringen gjenspeiler de registrerte dataene med mindre det gjøres en justering.
  • Hold analysenivåene konsekvente. En SKU kan ha ulik betydning på ulike lager. En kategori for hele nettverket bør ikke automatisk styre alle lokale beslutninger.
  • Skill etiketter fra policyer. Tildeling av A, B og C oppretter kategorier; operasjonelle fordeler avhenger av egnede prosedyrer og gjennomføring.

En vedlikeholdbar klassifiseringspost bør angi måletall, dataperiode, kostnadsgrunnlag, terskler, regel for håndtering av like verdier, gjennomgangsprosess og eventuelle manuelle overstyringer. Overstyringer bør forklare den separate forretningsmessige årsaken, i stedet for å skjule en endring i den underliggende beregningen.

Vanlige spørsmål

Er ABC-klassifisering og ABC-analyse det samme?

Begrepene brukes ofte om hverandre. Mer presist er ABC-analyse prosessen for beregning og evaluering, mens ABC-klassifisering er tildelingen av varer til de resulterende kategoriene.

Må ABC-klassifisering følge en 80/20-regel?

Nei. Pareto-prinsippet gir kontekst, ikke en obligatorisk numerisk standard. Tersklene bør defineres for den aktuelle beslutningen og den faktiske fordelingen av vareverdier.

Trenger en vare i klasse C mindre sikkerhetslager?

Ikke nødvendigvis. Sikkerhetslager avhenger blant annet av usikkerhet og servicekrav. En vare med lav verdi kan fortsatt ha uforutsigbar etterspørsel, upålitelig forsyning eller alvorlige konsekvenser ved mangel.

Er en A-vare alltid et produkt som selger raskt?

Nei. Ved forbruksverdibasert klassifisering påvirker både mengde og enhetskostnad resultatet. En vare med høyt volum og lav kostnad kan rangere lavere enn en vare med lavere volum og høyere kostnad.

Kilder