Globalt handelsvarenummer (GTIN)
Hva er et Global Trade Item Number (GTIN)?
Et Global Trade Item Number (GTIN) er en standardisert numerisk identifikator som brukes til å identifisere en handelsenhet: et produkt eller en tjeneste som kan prises, bestilles eller faktureres på ethvert tidspunkt i en forsyningskjede. GTIN-er er en del av GS1-identifikasjonssystemet. Innen detaljhandel, netthandel og logistikk gjør de det mulig for handelspartnere å referere til den samme handelsenheten på tvers av produktkataloger, innkjøpsordrer, lageroppføringer og strekkodebaserte prosesser.
Et GTIN identifiserer en definert handelsenhet, ikke en individuell forsendelse eller kundeordre. Flere fysiske enheter av det samme produktet kan dele ett GTIN. Ulike produktvarianter eller emballasjenivåer kan kreve forskjellige GTIN-er når de må skilles fra hverandre i handelen. Identifikatoren inneholder ikke i seg selv en fullstendig produktbeskrivelse, pris, lagerbeholdning eller leveringsstatus; disse opplysningene lagres i systemer som bruker GTIN som referanse.
GTIN-formater og strekkoderepresentasjon
GTIN-er har fire standardiserte lengder: 8, 12, 13 og 14 sifre. Dette er identifikasjonsformater, ikke ulike mål på produktkvalitet eller geografisk tilgjengelighet. Formatet som brukes, avhenger av de relevante GS1-tildelings- og identifikasjonskravene.
| Format | Lengde | Vanlig bruksområde | Viktig forskjell |
|---|---|---|---|
| GTIN-8 | 8 sifre | Identifikasjon av små handelsenheter der emballasjeplassen er begrenset | Representeres vanligvis i en EAN-8-strekkode |
| GTIN-12 | 12 sifre | Identifikasjon av detaljhandelsprodukter, særlig i nordamerikanske detaljhandelssystemer | Representeres vanligvis i en UPC-A-strekkode |
| GTIN-13 | 13 sifre | Identifikasjon av detaljhandelsprodukter i internasjonal handel | Representeres vanligvis i en EAN-13-strekkode |
| GTIN-14 | 14 sifre | Identifikasjon av grupper av handelsenheter, for eksempel kasser som brukes i distribusjon | Er ikke ment for standardidentifikasjon ved detaljhandelens salgssted med EAN/UPC-symboler |
Et GTIN er identifikatoren; en strekkode er en maskinlesbar databærer. Et GTIN kan kodes i en egnet strekkode slik at en skanner kan registrere det. Strekkodeformatet bestemmer hvordan informasjonen representeres, og hvilke tilleggsdata som eventuelt kan følge med. En GS1-128-strekkode kan for eksempel inneholde et GTIN sammen med annen strukturert informasjon, som et batchnummer eller en utløpsdato, når det er relevant.
I GS1-datafelter som krever en 14-sifret representasjon, fylles kortere GTIN-er ut med nuller foran. Dette endrer representasjonen, ikke identiteten. Et GTIN-13 som representeres med én innledende null, identifiserer derfor ikke et annet emballasjenivå. På samme måte må innledende sifre som er en del av en tildelt identifikator, ikke fjernes ukritisk.
Hvordan GTIN-er tildeles og vedlikeholdes
GTIN-tildeling følger GS1-reglene. Produkteieren er normalt ansvarlig for å tildele GTIN, uavhengig av hvor eller av hvem produktet produseres. En virksomhet som skaffer identifikatorer, bør følge prosessen og lisensieringsordningene til den relevante GS1-medlemsorganisasjonen i stedet for å finne på numre som bare har riktig lengde.
Mange GTIN-er bygges opp ved hjelp av et GS1 Company Prefix, en varereferanse og et kontrollsiffer. Den detaljerte strukturen avhenger av formatet og tildelingsmetoden; det bør ikke antas at GTIN-8 følger samme oppbygning som et prefiksbasert GTIN-13. Et GS1 Company Prefix identifiserer en tildeling i GS1-systemet, men lengden kan variere.
Det siste sifferet er et kontrollsiffer som beregnes ut fra de foregående sifrene. Det bidrar til å oppdage enkelte inntastings- og skannefeil. At kontrollsifferet består testen, beviser ikke at et nummer er tildelt på legitim måte, at den tilknyttede produktinformasjonen er korrekt, eller at det fysiske produktet er ekte.
Når et annet GTIN er nødvendig
GS1 GTIN Management Standard inneholder regler for å skille mellom nye produkter og endringer i eksisterende produkter. Relevante endringer kan omfatte angitt sammensetning eller funksjonalitet, angitt nettoinnhold, hovedmerkevare, antall i pakke eller kasse og andre egenskaper som omfattes av standarden. Ikke alle justeringer av grafikk eller interne administrative endringer krever et nytt GTIN; den aktuelle regelen og betingelsene må kontrolleres.
En forhandler kan for eksempel selge den samme skjorten i to størrelser. Fordi størrelsene velges og bestilles separat, trenger de separate identiteter som handelsenheter. På samme måte representerer én flaske og en bestillbar kasse med flere flasker forskjellige emballasjenivåer og krever separat identifikasjon. GTIN-et som er tildelt kassen, erstatter ikke GTIN-et som er tildelt den enkelte flasken.
I henhold til den generelle GS1-regelen om at GTIN ikke skal gjenbrukes, må et tildelt GTIN ikke tildeles en annen handelsenhet. Virksomheter bør beholde historiske koblinger slik at eldre ordrer, returer og produktoppføringer fortsatt viser til riktig vare. Alle unntakssituasjoner bør vurderes mot de gjeldende GS1-reglene i stedet for å håndteres gjennom uformell gjenbruk av numre.
Bruk i netthandel og forsyningskjedeoperasjoner
Et GTIN fungerer som en delt produktreferanse mellom organisasjoner hvis interne systemer kan bruke forskjellige identifikatorer. En produsent, distributør, forhandler og leverandør av ordreoppfyllelse kan hver opprettholde sine egne lagerkoder og samtidig koble disse kodene til det samme GTIN-et. Dette støtter produktsammenligning uten at alle deltakerne må ta i bruk en identisk intern katalogstruktur.
| Operativt trinn | GTIN-ets rolle | Hva det ikke fastslår alene |
|---|---|---|
| Produktoppføring | Kobler et tilbud eller en katalogoppføring til en definert handelsenhet | Nøyaktigheten i oppføringen, overholdelse av regelverk eller selgers autorisasjon |
| Innkjøp og mottak | Bidrar til å sammenligne bestilte produkter med mottatte handelsenheter | Den faktiske mottatte mengden eller varenes tilstand |
| Lager og plukking | Kobler skannede produkter til lageroppføringer og ordrelinjer | Identiteten til en individuell enhet med mindre ytterligere identifikasjon brukes |
| Kassehåndtering | Identifiserer et bestillbart eller fakturert emballasjenivå | Den unike identiteten til hver fysiske kasse |
| Returbehandling | Bidrar til å identifisere produktet som returneres | Kjøpsberettigelse, rett til refusjon eller produktets ekthet |
Nøyaktige data på emballasjenivå er særlig viktig ved ordreoppfyllelse. Et system må skille mellom en individuell enhet og en kasse og registrere forholdet mellom dem. Hvis et GTIN for en kasse kobles som om det identifiserer én forbrukerenhet, kan mottaks- eller plukkregistreringer bruke feil antall. GTIN-et gir referansen; emballasjehierarkiet og mengdekonverteringen må også vedlikeholdes korrekt.
Grenseoverskridende handel
Innen grenseoverskridende netthandel kan et GTIN gi en felles produktreferanse på tvers av språk og regionale kataloger. Det trenger ikke erstattes bare fordi en uendret handelsenhet selges i et annet land. En markedsspesifikk produktversjon kan imidlertid trenge et annet GTIN hvis egenskapene eller emballasjen endres på en måte som oppfyller de relevante GS1-kriteriene.
Et GTIN er ikke en tollklassifisering. Det erstatter ikke en HS-kode, en tolldeklarasjon, en opprinnelseserklæring eller produktspesifikk dokumentasjon knyttet til regelverk. GS1-prefikset som er knyttet til en identifikator, må ikke tolkes som bevis på hvor produktet ble produsert. Opprinnelse og tollklassifisering krever egen underbyggende informasjon.
GTIN og relaterte identifikatorer
Flere identifikatorer kan vises sammen i en produktoppføring eller lagertransaksjon. Rollene deres er forskjellige, selv når programvaren viser dem i tilstøtende felt.
| Identifikator eller begrep | Hva den identifiserer eller representerer | Forholdet til et GTIN |
|---|---|---|
| SKU | En intern lagerreferanse definert av en virksomhet | Ulike virksomheter kan tildele forskjellige SKU-er til samme GTIN |
| UPC og EAN | Begreper knyttet til nummererings- og strekkodesystemer for detaljhandel | En UPC-A-strekkode inneholder vanligvis et GTIN-12; en EAN-13-strekkode inneholder et GTIN-13 |
| Serienummer | En individuell forekomst innenfor en produktidentifikasjonskontekst | Et GTIN kombinert med et serienummer kan skille individuelle enheter fra hverandre |
| Batch- eller lotnummer | En produksjonsgruppe | Kan følge med et GTIN for å skille batcher av samme handelsenhet |
| SSCC | En spesifikk logistisk enhet, for eksempel en pall eller pakke | Identifiserer den logistiske enheten i stedet for typen handelsenhet som finnes i den |
| Transportørens sporingsnummer | En transportørs forsendelses- eller pakkeregistrering | Støtter transportsporing i stedet for standardisert produktidentifikasjon |
| HS-kode | En vareklassifisering som brukes i internasjonal handel | Klassifiserer varer for tollformål i stedet for å identifisere en bestemt handelsenhet |
En kasse kan derfor ha et GTIN som identifiserer konfigurasjonen av handelsenheten, mens en bestemt logistisk enhet kan ha en Serial Shipping Container Code (SSCC). Disse identifikatorene svarer på forskjellige spørsmål: hva handelsenheten er, og hvilken spesifikk logistisk enhet som håndteres.
Praktiske kontroller av GTIN-data
Ved klargjøring av katalog- eller lagerdata kan virksomheter skille grunnleggende formatkontroller fra kontroller som krever autoritativ produktinformasjon. En nyttig valideringsprosess omfatter følgende:
- Bekreft formatet. Kontroller at identifikatoren bare inneholder sifre og har en anerkjent GTIN-lengde, med mulighet for en korrekt dokumentert 14-sifret lagringsrepresentasjon.
- Valider kontrollsifferet. Bruk GS1-beregningsmetoden. Betrakt et vellykket resultat som en strukturell kontroll, ikke som bevis på eierskap eller ekthet.
- Bekreft produktsamsvaret. Sammenlign nummeret med produktinformasjonen fra leverandøren eller produkteieren, inkludert varianten og angitt mengde.
- Kontroller emballasjenivået. Fastslå om identifikatoren viser til en forbrukerenhet, multipakning, kasse eller en annen konfigurasjon av handelsenheten.
- Bevar identifikatoren. Lagre GTIN-er som tekst eller i et tilsvarende felt som beholder innledende nuller og unngår avrunding i regneark eller vitenskapelig notasjon.
- Oppretthold separate operative felt. Hold GTIN adskilt fra SKU, batchnummer, serienummer, SSCC og sporingsnummer.
Disse kontrollene håndterer ulike feiltyper. Et korrekt formatert GTIN kan fortsatt være knyttet til feil produkt, mens en gyldig produktoppføring kan bli ødelagt av et regneark som fjerner innledende nuller. Pålitelig bruk krever både validering av identifikatoren og nøyaktige grunndata for produkter.
Vanlige spørsmål
Er et GTIN det samme som en strekkode?
Nei. Et GTIN er en numerisk identifikator. En strekkode er et maskinlesbart symbol som kan inneholde denne identifikatoren og, avhengig av strekkodetypen, ytterligere informasjon.
Trenger hver fysisk enhet et eget GTIN?
Nei. Enheter av samme definerte handelsenhet deler et GTIN. Identifikasjon av en individuell enhet krever ytterligere informasjon, for eksempel et serienummer som er knyttet til GTIN-et.
Kan et GTIN brukes til å spore en levering?
Ikke alene. Et GTIN identifiserer en handelsenhet, ikke leveringsforløpet. Transportørens sporingsnumre og identifikatorer for logistiske enheter har andre operative formål.
Beviser et GTIN produktets opprinnelsesland?
Nei. Et GTIN og GS1-prefikset til det fastslår ikke produksjonsopprinnelsen. Informasjon om opprinnelsesland må fastsettes og dokumenteres separat.
Kilder
- GS1: Global Trade Item Number (GTIN) — Offisiell definisjon, identifikasjonsomfang og GTIN-formater.
- GS1: GTIN Management Standard — Regler for identifikasjon av nye produkter, produktendringer, emballasjemengder og ikke-gjenbruk av GTIN.
- GS1: Barcodes — Forskjellen mellom identifikasjonsdata og strekkodebærere, inkludert bruksområder innen detaljhandel og distribusjon.
- GS1: General Specifications — Tekniske regler for identifikasjonsnøkler, datarepresentasjon, tildeling og tilknyttede dataelementer.
- GS1: Check Digit Calculator — Kontrollsifferets formål og validering.
- GS1: Serial Shipping Container Code (SSCC) — Identifikasjon av individuelle logistiske enheter og forskjellen fra identifikasjon av handelsenheter.
