Strategisk logistikkstyring
Hva er strategisk logistikkstyring?
Strategisk logistikkstyring er prosessen med å fastsette, gjennomføre og gjennomgå langsiktige valg som avgjør hvordan en organisasjon flytter, lagrer og returnerer varer for å nå sine forretningsmål. Innen logistikk, netthandel og grensekryssende handel knytter den beslutninger om distribusjonsnettverk, lagerplassering, transport, ordreoppfyllelse og logistikkpartnere til krav til kostnader, service, kapasitet og risiko.
Uttrykket beskriver en ledelsespraksis snarere enn en enkelt standardisert prosedyre. Det kombinerer logistikkstrategien – den ønskede retningen og driftsmodellen – med ledelsesaktivitetene som kreves for å gjennomføre strategien i praksis og justere den når forholdene endrer seg. En strategi kan fastsette hvor lageret skal oppbevares, hvilke leveringstjenester som skal tilbys, og hvilke aktiviteter som skal utføres internt eller av eksterne leverandører.
Council of Supply Chain Management Professionals definerer logistikkstyring som en del av forsyningskjedestyring og inkluderer planlegging, gjennomføring og kontroll av fremadgående og omvendte vareflyter samt lagring. Strategisk logistikkstyring omhandler de langsiktige valgene og gjennomgangsprosessene innenfor denne bredere logistikkfunksjonen.
Omfang og plassering i forsyningskjeden
Logistikk knytter sammen leverandører, produksjonsanlegg, lagre, distribusjonssentre, kunder og destinasjoner for returer. Den strategiske styringen må derfor ta hensyn til hvordan beslutninger på ett trinn påvirker de andre. Å flytte lageret nærmere kundene kan for eksempel redusere avstanden ved siste levering, samtidig som det øker antallet lagersteder og kompleksiteten i etterfyllingen.
Innen netthandel strekker sammenhengen seg fra leveringsalternativene som vises i kassen, til ordreoppfyllelse, synlighet under forsendelsen, leveringsavvik og returer. Et leveringstidspunkt som loves, bør gjenspeile lagerbeholdning, behandlingskapasitet på lageret, transportørtjenester og relevante begrensninger på destinasjonen. En logistikkstrategi som bare tar hensyn til transport, kan overse disse avhengighetene.
Strategisk logistikkstyring er snevrere enn strategisk forsyningskjedestyring. Forsyningskjedestrategi omhandler også forhold som innkjøp, produksjon og koordinering mellom organisasjoner. De to må fortsatt være samordnet: En innkjøpsbeslutning som endrer leverandørenes plassering, kan endre transportbehov, lagerbehov og eksponering for grenseforsinkelser.
Viktige beslutningsområder
Følgende områder gir en praktisk måte å organisere logistikkbeslutninger på. De utgjør ikke et formelt klassifiseringssystem, og betydningen varierer med varene, markedene og driftsmodellen som er involvert.
| Beslutningsområde | Strategiske spørsmål | Relevante avveininger |
|---|---|---|
| Distribusjonsnettverk | Hvor bør anleggene ligge, og hvilke markeder bør hvert av dem betjene? | Nærhet til kundene kontra anleggskostnader og nettverkskompleksitet. |
| Lagerplassering | Hvilke produkter bør lagres på hvert sted? | Tilgjengelighet og respons kontra lagerholdskostnader og risiko for ukurans. |
| Transport | Hvilke transportformer, servicenivåer, ruter og transportøravtaler er hensiktsmessige? | Transportkostnad kontra transporttid, pålitelighet og krav til håndtering. |
| Oppfyllelsesmodell | Hvilke aktiviteter bør forbli interne, og hvilke bør settes ut? | Direkte kontroll kontra tilgang til ekstern kapasitet og kompetanse. |
| Informasjonsstyring | Hvordan bør informasjon om ordre, lager, forsendelser og avvik utveksles? | Synlighet og koordinering kontra integrasjonsarbeid og krav til datakvalitet. |
| Omvendt logistikk | Hvor bør returnerte varer mottas, vurderes og videreformidles? | Kundebe נemmelighet og gjenvinningsverdi kontra behandlings- og transportkostnader. |
| Robusthet | Hvilke alternativer finnes hvis et anlegg, en rute eller en leverandør blir utilgjengelig? | Ekstra fleksibilitet kontra kostnaden ved å opprettholde alternativer. |
Slik fungerer strategisk logistikkstyring
1. Definer krav til virksomheten og servicen
Prosessen begynner med å identifisere hva logistikksystemet må støtte. Relevante krav kan omfatte målmarkeder, produktegenskaper, leveringsforpliktelser, ordrevolum, returordninger og regulatoriske forpliktelser. Ulike kundegrupper kan ha behov for ulike servicemodeller; en påfyllingsordre fra en grossist og en pakke til en forbruker trenger ikke nødvendigvis samme håndtering eller leveringsordning.
Kravene bør skille mellom nødvendige begrensninger og preferanser. Temperaturkontroll eller restriksjoner på enkelte varer kan være obligatorisk, mens et raskere leveringsalternativ kan være et kommersielt valg. Dette skillet hindrer at et tilsynelatende rimelig alternativ behandles som gjennomførbart når det ikke kan oppfylle grunnleggende driftskrav.
2. Etabler et pålitelig driftsgrunnlag
Ledere trenger oversikt over eksisterende vareflyter, kapasitet, kostnader og resultater før alternativer sammenlignes. Nyttige inndata omfatter ordreleveringsadresser, produktmål, lagerregistre, behandlingstider på lageret, transportkostnader, leveringsresultater og returårsaker. Dataene bør kontrolleres for manglende registreringer, inkonsistente enheter og forskjeller mellom planlagt og faktisk aktivitet.
Grunnlaget bør også identifisere hvor ansvaret skifter hender. En forsinkelse mellom frigivelse av en ordre og henting av transportøren krever en annen respons enn en forsinkelse under internasjonal transport. Forsendelsessporing kan gi dokumentasjon på bevegelse, men forklarer ikke i seg selv lagerets tilgjengelighet, forsinkelser ved plukking eller alle årsaker til et leveringsavvik.
3. Sammenlign gjennomførbare driftsmodeller
Alternativer bør sammenlignes ut fra de samme forutsetningene for etterspørsel og servicekrav. Eksempler er å betjene et marked fra ett sentrallager, plassere utvalgte lagervarer på et regionalt anlegg eller bruke ulike transporttjenester for forskjellige ordregrupper.
Sammenligningen bør ta hensyn til den samlede effekten på logistikkostnader og service, ikke bare én oppgitt pris. Relevante kostnader kan omfatte inngående transport, lagring, håndtering, utgående levering, returbehandling og lagerføringskostnader. I grensekryssende situasjoner kan også aktuelle tollavgifter, skatter, meglerkostnader og kostnader knyttet til etterlevelse påvirke beslutningen. Hvordan disse behandles, avhenger av varene, ruten, jurisdiksjonen og den kommersielle ordningen.
4. Test usikkerhet og driftsbegrensninger
En foreslått modell bør undersøkes under sannsynlige endringer i etterspørsel, kapasitet, transportforhold og kostnader. Formålet er ikke å forutsi alle avbrudd, men å forstå hvilke forutsetninger som avgjør om modellen fortsatt er gjennomførbar. Et nettverk som fungerer tilfredsstillende ved gjennomsnittlig volum, kan få problemer når ordrene konsentreres i en kort periode.
Nyttige kontroller omfatter om alternative anlegg kan håndtere de aktuelle produktene, om flere transportører kan betjene de nødvendige destinasjonene, og om systemene kan utveksle nødvendig informasjon. Et alternativ er ikke operativt brukbart bare fordi det finnes i et planleggingsdokument.
5. Gjennomfør med tydelig ansvar
Gjennomføring omsetter strategiske valg til avtaler, anleggsordninger, lagerpolicyer, systemkonfigurasjoner, driftsprosedyrer og ansvarsområder for ansatte. Endringer kan kreve koordinering mellom logistikk-, innkjøps-, økonomi-, kundeservice-, teknologi- og handelsregelverksteam.
En trinnvis innføring eller en begrenset pilot kan bidra til å vurdere om forutsetningene holder før en større endring gjennomføres. Implementeringsplanen bør angi hvem som eier hver beslutning, hvordan avvik eskaleres, og hvilken dokumentasjon som kreves før modellen utvides eller revideres.
6. Gjennomgå resultater og revider forutsetningene
Strategistyringen fortsetter etter gjennomføringen. Resultatgjennomganger bør undersøke om driftsmodellen fortsatt støtter virksomhetens krav, og om de underliggende forutsetningene fortsatt er gyldige. Endringer i produktsammensetning, etterspørsel på destinasjoner, leverandørkapasitet eller lovkrav kan gjøre det nødvendig å revurdere tidligere valg.
Ikke alle tjenestesvikt krever en ny strategi. Noen problemer skyldes gjennomføring, unøyaktige data eller uklare prosedyrer. Gjennomgangsprosessen bør skille svakheter i driftsmodellen fra manglende gjennomføring av en ellers egnet plan.
Anvendelse i grensekryssende netthandel
Grensekryssende netthandel innebærer beslutninger om hvor varer kommer inn i et marked, hvor lageret oppbevares, og hvordan tollrelatert informasjon og ansvar organiseres. En forhandler kan sammenligne internasjonal forsendelse av enkeltordrer med import av lagerbeholdning for lokal ordreoppfyllelse. Disse modellene kan gi ulike krav til transport, lager, fortolling og returer.
En forhandler kan for eksempel vurdere å lagre utvalgte produkter i et destinasjonsmarked, samtidig som produkter med lavere bestillingsfrekvens fortsatt sendes fra det opprinnelige lageret. Vurderingen må ta hensyn til usikker etterspørsel, etterfyllingsordninger, lokale lagringskostnader, importkrav og håndtering av usolgte eller returnerte varer. Dette er et illustrerende planleggingsscenario, ikke en anbefaling om at én modell alltid er å foretrekke.
Tollinformasjon er også en driftsmessig avhengighet. Produktbeskrivelser, klassifiseringsinformasjon, opprinnelsesinformasjon og verdier kan være nødvendige for relevante deklarasjoner. World Customs Organization Data Model gir et rammeverk for harmoniserte krav til grensekryssende regulatoriske data; den erstatter ikke kravene som gjelder hos de enkelte myndighetene. Logistikkplanleggingen bør fastsette hvem som leverer, kontrollerer og overfører informasjonen som kreves for den aktuelle handelsflyten.
Måling av strategiske resultater
Resultatmålinger bør gjenspeile målene som forfølges. En vurdering som bare fokuserer på kostnader, kan overse upålitelig levering, mens en vurdering som fokuserer på hastighet, kan overse uholdbare driftskostnader. ASCMs Supply Chain Operations Reference Digital Standard gir et bredere rammeverk for forsyningskjeden når prosesser og resultater skal vurderes; det er ikke en obligatorisk prosedyre for styring av en logistikkstrategi.
- Service: Levering i henhold til det lovede tidspunktet, fullstendige ordrer og nøyaktig ordreoppfyllelse.
- Kostnad: Logistikkostnad per ordre eller forsendelse, med et tydelig definert kostnadsomfang.
- Tid: Tid fra ordre til utsendelse, transporttid og tid til returbehandling.
- Lager og kapasitet: Lagerets tilgjengelighet, lageromsetning og bruk av relevante anlegg eller ressurser.
- Risiko og gjenoppretting: Avhengighet av bestemte ruter eller leverandører og den praktiske tilgjengeligheten av alternativer.
Hvert mål trenger en avtalt definisjon. Et mål for levering til rett tid avhenger for eksempel av hvilken lovet dato som brukes, hvilke forsendelser som inkluderes, og hvordan avvik behandles. Sammenligninger blir mindre meningsfulle når rapporteringsmetodene endres uten forklaring.
Relaterte begreper og vanlige misforståelser
| Begrep | Forholdet til strategisk logistikkstyring |
|---|---|
| Logistikkstrategi | Den valgte retningen og driftsmodellen; strategisk styring omfatter gjennomføring og gjennomgang. |
| Logistikkstyring | Den bredere planleggingen, gjennomføringen og kontrollen av logistikkaktiviteter på strategisk, taktisk og operativt nivå. |
| Forsyningskjedestyring | Et bredere fagområde som omfatter innkjøp, anskaffelser, omforming, logistikk og koordinering i og mellom organisasjoner. |
| Transportstyring | Styring av varebevegelser; en viktig logistikkkomponent, men ikke hele logistikksystemet. |
| Utforming av logistikknettverk | Analyse og valg av plasseringer, kapasiteter og vareflyter som kan støtte en logistikkstrategi. |
Strategisk logistikkstyring handler ikke bare om å velge den laveste fraktprisen. En rimeligere transporttjeneste kan føre til ekstra lager-, håndterings- eller servicekostnader andre steder. Det er heller ikke det samme som å kjøpe programvare: Teknologi kan støtte synlighet og gjennomføring, men forretningsmål, ansvar og driftsvalg må fortsatt defineres.
Strategiske, taktiske og operative beslutninger er nyttige skiller, men grensene er ikke absolutte. Valg av en langsiktig distribusjonsmodell er strategisk; fordeling av kapasitet innenfor modellen er mer taktisk; utsendelse av en enkeltordre er operativ. Gjentatte operative problemer kan likevel avdekke en strategisk begrensning.
Vanlige spørsmål
Hva er hovedformålet med strategisk logistikkstyring?
Hovedformålet er å samordne flytting, lagring og retur av varer med virksomhetens krav, samtidig som avveiningene mellom service, kostnad, kapasitet og risiko håndteres.
Hvordan skiller logistikkstrategi seg fra daglig logistikkdrift?
Strategien fastsetter driftsmodellen, for eksempel anleggenes plassering og serviceordningene. Den daglige driften gjennomfører modellen gjennom aktiviteter som plukking av ordrer, bestilling av transport og håndtering av forsendelsesavvik.
Gjelder strategisk logistikkstyring for små netthandelsbedrifter?
Ja. Beslutninger om lagerplassering, ansvar for ordreoppfyllelse, leveringstjenester og returer er fortsatt relevante selv når virksomheten har et enkelt nettverk eller bruker eksterne logistikkleverandører.
Når bør en logistikkstrategi gjennomgås?
Den bør gjennomgås når resultater eller virksomhetsforhold tyder på at viktige forutsetninger ikke lenger gjelder, for eksempel ved endringer i etterspørselens geografiske fordeling, produktkrav, leverandørkapasitet eller gjeldende regler.
Kilder
- Council of Supply Chain Management Professionals: Definisjoner og ordliste for forsyningskjedestyring — Definisjoner av logistikkstyring og forsyningskjedestyring, inkludert deres omfang og forhold.
- Association for Supply Chain Management: SCOR Digital Standard — Rammeverk for prosesser og resultater i forsyningskjeden, relevant for vurdering av logistikk innenfor et bredere driftssystem.
- World Customs Organization: WCO Data Model — Rammeverk for harmoniserte krav til grensekryssende regulatoriske data, som støtter diskusjonen om informasjonsansvar i internasjonal logistikk.
